mandag 7. februar 2011

Det går mot slutten.....

Det går mot slutten av fulanispråkstudiet for Elses vedkommende og vikariatet som NMS leder for Helges. Ingen av oss er lei seg for det. Begge ser vi frem til nye utfordringer og annerledes dager som starter opp torsdag denne uken med tur til Douenzta.

Jeg(Else) har langt på vei nådd mine mål for disse månedene, nemlig å kunne føre enkle samtaler om dagligdagse tema på fulani og bli bedre kjent med fulanikulturen. Den første målsetningen fikk jeg bekreftet sist lørdag da jeg var på dagsbesøk i landsbyen til Fanta, min hjelpespråklærer. Landsbyen ligger 4 mil nordover langs med hovedveien til Douentza. Her har Fanta store deler av slekten sin boende og til og med et eget hus som til vanlig står tomt og til disposisjon for den som ønsker det.

Besøket i landsbyen varte i litt over seks timer og over fem av disse ble tilbrakt sittende på ei matte i huset til Fantas gamle mor og hilse på folk som kom innom for å ønske oss velkommen. Det var veldig, veldig hyggelig! Og hilsningene er noe av det jeg har øvd mye på med språklærerne, så det kunne jeg! Og så ble jeg spurt om hva jeg heter, og da var det fulaninavnet mitt de var ute etter. Det er Aysata, et vanlig jentenavn hos fulaniene. Inne i mellom alle hilsningene, snakket jeg litt med gamletanten til Fanta og de mange barna som stakk innom.

Det var lenge siden Fanta hadde vært hjemme på besøk, så hun hadde med smågaver til mor, søstre og svigerinner og godteri til tantebarna og andre barn. Videre hadde hun kjøpt inn ingredienser til "riz au gras", en middagsrett som består av ris, litt kjøtt, grønnsaker og en krydret saus. Hun var nok litt opptatt av at maten skulle være god og riktig preparert slik at den ville falle i smak hos meg, og det gjorde den!

Da vi reiste hjemover om ettermiddagen, reiste vi ikke tomhendte fra landsbyen! Bilen ble fylt opp av ris, hirse, ulike tørkede blader som brukes til saus og diverse annet som dyrkes eller gror på landsbygda og ikke i by'n. Så det ble en "gi og få"- dag for Fanta. For meg ble det mest en "få" -dag som bidro til at også den andre målsetningen min for språkstudiet langt på vei er oppfyllt!

Huset til Fanta i landsbyen

Fanta var glad for å kunne besøke sin gamle mor

-og sin søster, svigerinne, tantebarn og gamletante!

Ettermiddagste hørte også med!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar