Kamerun 25 år etter

Har det skjedd forandringer? Ja og nei. Same, same, but different.
Den norske skolen er lagt ned. Det er pr i dag to norske barn i Ngaoundere, og de er under skolealder. De siste norske skolebarna som var her, gikk på en internasjonal skole i byen. Så det var annerledes da vi forlot Kamerun i 1994. Den skolen Helge forlot, hadde 35 norske elever fra 1- til 9. klasse. De fleste norske familiene bodde i Ngaoundere, men noen bodde også i andre byer ca 1-4 timers kjøretur fra Ngaoundere. Internatet var i drift, men hjemmeundervisning og andre desentraliserte tiltak ble mye brukt. De eldste barna hadde perioder på internatet, de yngste var kun i Ngaoundere når én av foreldrene var med.
I dag er det lokalt ansatte i alle stillinger i kirka. Til og med NMS sin lokale koordinator er kamerunsk. Gunnar og Eline Rangøy er de eneste norske misjonærene, og de fungerer som rådgivere i ulike prosjekter.
Den norske skolen og internatet er blitt til kirkas kurs- og konferansesenter. I skolens storklasserom og bibliotek er det blitt restaurant, og det som var Helges rektor-kontor, er sammen med et grupperom blitt til kjøkken. Internatrommene er omdannet til kontorer for kurssenteret, misjonærene og NMS sin feltkoordinator.

Kurssenterets restaurant holder til i det som engang var storklasserom og bibliotek. De norske bøkene er der fortsatt ….

For 25 år siden var det innlagt strøm og vann i alle hus, men både strøm og vann var ofte borte i korte eller lengre perioder. Nå er dette stabilt, men ikke fordi de offentlige tjenestene i Kamerun er blitt bedre. De er heller blitt dårligere og mer ustabile. Men NMS og den amerikanske misjonsorganisasjonen som NMS har samarbeidet med siden 1925, har finansiert egen brønn, vanntårn og elektrisitetsforsyning fra solcellepanel for alle hus som tilhører kurs- og konferansesenteret.
Ngaoundere by er blitt større. Veldig mye større. Skal vi gjette på en femdobling av folketallet? Og en tidobling av antall motorsykler i gatene? Gatesystemet er imidlertid det samme Små markeder er blitt store markeder og fyller gatene så man knapt kommer fram. Men søppelhaugene langs veiene er borte.
Veien ut av byen mot flyplassen og videre til Dang og Garoua er helt ødelagt. Her var det fin asfalt i sin tid. Nå er det kun jord man kjører på, humper og dumper i sakte fart.
Den Evangelisk-Lutherske kirka har vokst kolossalt. Der det var små kapeller, er det bygd store kirker. Den nye kirka i boligkvarteret Burkina fylles to ganger hver søndag med ca 1200 mennesker hver søndag.

Bydelen Burkina har vokst helt opp til toppen av de små fjellene "bak stasjonen".

Kirkas skole College Protestant, som er ungdomsskole og videregående skole, er fortsatt ansett som en god skole. Men den er for dyr for "vanlige folk", som er det vi må kalle fattige. Flertallet av elevene er muslimer fra familier som driver godt med handel og kvegdrift. Men opp gjennom årene har mange kristne fått sin start på en høyere utdanning her, og det slår oss hvor mange høyt utdannede mennesker som er ansatt i kirka og institusjonene som kirka eier.
Det store sykehuset som norske og amerikanske misjonærer grunnla, er fortsatt i drift. Men driften går med underskudd. Vi har ikke vært der og sett, men ryktet sier at alt har forfalt. Mange bruker sterke ord når de forklarer hvor galt det er blitt. Korrupsjon og dårlig ledelse får skylden i følge folk vi har snakket med. Noen mener til og med at kirkas ledelse er involvert i korrupsjonen, men det kan ikke vi verken bekrefte eller avkrefte.
I all sin enkelhet er oppsummeringen at det knapt er framgang å spore for folk og land, unntatt på to  punkt: Utdanningsnivået er betydelig høyere, og antall kristne som aktivt deltar i menighetene, er økt kolossalt.

Veien fra Lillemarkedet er omkranset av salgsboder. Og lillemarkedet er blitt mye større enn Storemarkedet …..