Debrifing og veien videre for malimisjonærer

Alle norske misjonærer med aktiv tjeneste i Mali siden nyttår har vært samlet til debrifing denne uken. For noen av oss var det debrifing for andre gang på et halvt år, men forrige gang var vi kun misjonærer fra NMS og Frikirken. Denne gangen var vi nærmere femti personer med smått og stort fra misjonsorganisasjonene Normisjon, Misjonssambandet, Frikirken og Misjonsselskapet. Alle hadde det til felles at vi var evakuert fra Mali i løpet av de siste ukene.

Det var godt å møtes, godt å dele og lytte til hverandres historier om tiden rundt statskuppet og hvordan evakueringen foregikk. Det var også godt og litt vondt å dele sorgen over det som skjer i Mali nå med tanke på alle våre venner og kollegaer som vi har forlatt der.

Det var psykolog Helen Christie fra Ressurs- og beredskapsteamet på Modum som hadde det faglige ansvaret for samlingen. Hun har lang og bred erfaring fra møter med mennesker som har opplevd dramatiske ting i livene sine, og ved hjelp av disse erfaringene og sin faglige bakgrunn for øvrig belyste hun ulike sider ved det å oppleve en krise. Det var også lagt opp til gruppesamtaler hvor vi bl.a ble utfordret til å sette ord på hvordan det var å motta beskjeden om evakuering til Norge  og hvilke mestringsstrategier vi nå benytter oss av i denne vanskelige situasjonen vi er midt oppe i.

Det ble også anledning til å snakke med våre respektive arbeidsgivere om veien videre. Det var bred enighet om at så lenge reiserådene fra Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til og opphold i Mali, er det ikke aktuelt med utreise for norske misjonærer til Mali.

Vi, Helge og Else, blir derfor i Norge denne våren. Arbeidsoppgavene våre blir først og fremst i tilknytning til misjonsarbeidet i Mali, det være seg informasjonsarbeid, prosjektoppfølging og kontakt med kollegaer og andre ansatte i Mali. Helge vil bruke mye tid på å revidere arbeidsplanene til det store bistandsprosjektet PDRM slik at man kan fortsette med noe arbeid, men ikke i de områdene som er krigssone. Det blir også en type koordinering av matvareutdeling i liten målestokk til familier som vi kjenner til og som vi vet har spesielle behov.

Fra våre kontakter i Mali får vi informasjon om at det for tiden er rolig i Sévaré-området, men at flere og flere militære er å se i gatene og at den maliske hær er i ferd med å bygge opp en stor militærbase i Konna (ca.6 mil nord for Sévaré).  

Hva nå?

Situasjonen i Bamako og i sørlige del av Mali ser ut til å stabilisere seg. Kuppmakerne har inngått en avtale om overgang til sivilt styre, og den lovlig valgte presidenten Amadou Toumani Toure har frivillig fratrådt sitt embede noen uker før hans presidentperiode uansett vlle vært avsluttet.

Vårt Land har grei informasjon i denne artikkelen: Sanksjoner mot Mali heves

Når det gjelder misjonsarbeidet til NMS og Frikirken i Mali, er det følgende å si:

- Alle norske misjonærer er nå i Norge. Tirsdag 17. april blir det en samling i Stavanger der alle møtes for å snakke om det som har hendt og diskutere veien videre.
- Det er bestemt at alle afrikanske misjonærer også reiser tilbake til sine hjemland og blir der til situasjonen i Mali er mer avklart.

Uten misjonærer stopper naturlig nok det organiserte evangeliseringsarbeidet opp. Det er også vanskelig å se for seg hvordan det diakonale arbeidet skal kunne fortsette nå i tiden framover, særlig når det gjelder arbeidet som skjer i områdene rundt Douentza. Foreløpig må vi bare vente og se an situasjonen.

Separatistbevegelsen fra folkegruppen tuareger har som kjent vunnet en militærog seier i Nord-Mali.  Opprørerne benyttet maktvakumet etter statskuppet i hovedtsaden Bamako og inntok lett de tre største byene i nord ved hjelp av våpen fra Ghaddafis nedkjempede hær i Libya og med militær støtte fra islamister som har som mål å innføre en islamsk stat med sharia-lovgivning i området. Tuaregene har proklamert løsrivelse fra Mali for den nordligste delen, som de nå kaller Asawad.

Tuareg-opprørerne inntok Douentza i forrige uke, men har nå trukket seg tilbake herfra. De har fastsatt grensen mellom sin nye stat Asawad og Mali et sted nord for Douentza. De kontrollerer Gossi, Hombori og Bambara Maounde, mens Boni og Douentza lar de fortsatt tilhøre Mali. Douentza by er nå i et stort tomrom, hvor verken maliske myndigheter eller tuareg-opprørere kontrollerer byen.

Når det gjelder islamist-delen av okkupasjonsstyrken i nord, så har de som sagt som uttalt mål å innføre sharia i hele Mali. De er ikke opptatt av å løsrive den nordlige delen fra Mali. Så de vil, om de har militær styrke til det, fortsette å angripe sørover.

Kontoret til staben i det store bistandsprosjektet vårt ligger i Douentza. Alle våre ansatte har forlatt området og er i sikkerhet på ulike steder.

De kristne i byene Timbuktu og Gao har flyktet. Isalmist-delen av opprørerne har brent en katolsk kirke i Gao og truet med å drepe prestene og de kristne, som heldigvis rakk å flykte. Det er ikke meldt om forfølgelse av kristne i Douentza. De som tilhører vår menighet, samlet seg til gudstjeneste i påsken, og de er fortsatt i byen. De føler seg trygge slik situasjonen er nå.

Vi har jevnlig kontakt med våre ansatte og våre kristne venner i Mali. De trenger vår forbønn!

Douentza tatt

Vi sitter nå i Norge og følger med på hva som skjer i Mali. Vi har jevnlig telefonkontakt med våre maliske venner og kolleger.

Opprørerne i Nord har nå inntatt Douentza. Da de toget inn i byen, hadde alle maliske funksjonærer og militære rømt sørover. Våre misjonærer, både norske og afrikanske, har alle blitt evakuert ut av Mali, men de fleste av de kristne vi kjenner og mange av de ansatte i utviklingsprosjektet vårt befinner seg fortsatt i området. Disse er gått i dekning på ulikt vis. Alt ordinært arbeid er stoppet opp.

Også i Sevare har alt ordinært arbeid stoppet opp. Svært mange har forlatt området. Vår organisasjon har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre verdier og beskytte ansatte.

Foreløpig har ikke opprørerne fra nord angrepet Sevare eller Mopti. Noen mener opprørerne har gitt klar melding om at Mopti ikke er et mål for dem, mens andre mener det er stor risiko for at de går videre sørover og angriper Mopti og Sevare. Dette har sammenheng med at opprørshæren i nord består av to grupperinger. For det første handler det om tuareger som i årtier har kjempet for frigjøring. For det andre dreier det seg om islamister som benytter anledningen til å forsøke å innføre en islamistisk stat med sharialovgivning.

Det er verdt å merke seg at selv tuareg-grupperingen i utgangspunktet har liten støtte i befolkningen. Man tror gjerne at områdene ved Gao og Timbuktu er "tuareg-land", men i virkeligheten utgjør tuaregene bare 15 % av befolkningen i dette området. Største folkegruppen er Songhay, og denne folkegruppen har historisk hatt politisk makt i området, ikke minst på 1400- og 1500-tallet med den velorganiserte Songhay-staten.

Enda mindre folkelig støtte har den andre grupperingen i det militære angrepet, nemlig islamistene. Disse er arabisk-dominerte og ønsker å innføre sharialovgivning i området. Denne gruppen, som har nær forbindelse med AlQuaida, er nok i større grad enn tuaregne interessert i å fortsette en militær offensiv sørover.

Utryggheten for våre venner kommer idag fra to ulike kanter. For det første er det opprørerne fra nord som regelrett angriper kirker og kristne. De har ødelagt en katolsk kirke og lokalene til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Gao. De truet med å drepe de katolske prestene, men disse klarte heldigvis å rømme før de islamistiske angriperne inntok byen. Fra bekjente i Timbuktu har vi fått vite at de kristne er blitt truet på livet, og ca 200 som tilhører en baptistmenighet der, har flyktet sørover.

Den andre faren skyldes statskuppet i hovedstaden. Malis naboland har iverksatt en penge- og vareblokkade for å presse kuppmakerne til å gjeninnsette landets lovlig valgte predisdent og nasjonalforsamling.

Vi oppfordrer alle til å be for Mali og spesielt for våre kristne venner og våre ansatte!

I Norge

Fredag 30. mars kom Helge til Norge sammen med de andre fra NMS og Frikirken. Etter militærkuppet er situasjonen i Mali blitt uoversiktlig med stor risiko for at det kan utvikle seg til det verre. Alle norske misjonsorganisasjoner har nå tatt sine misjonærer ut av landet.

Kort fortalt handler det om dette:
- Svært mange i Mali er misfornøyd med styret til den nå styrtede, men demokratisk valgte, presidenten. Hovedkritikken går på at han har vært ettergivende overfor tuareg-opprørerne i Nord. Han og andre ledere beskyldes for å ta imot store penger fra islamister som driver narkotikasmugling fra Sør-Amerika til Europa via deres skjulte baser i ørkenen nord i Mali. Beskyldningene går også på at de har tappet det maliske forsvaret for penger slik at hæren står uten moderne utstyr, og at de som sitter i maktposisjoner, kun plasserer sin familie og sine venner i viktige posisjoner, også i hæren, uten at de er kvalifisert for arbeidet.
- Kuppmakerne har bred folkelig støtte fordi de presenterer seg selv som et alternativ som vil fjerne de udugelige og korrupte og gjenopprette et reelt demokrati der kuppmakerne selv ikke skal være en del av makteliten.
- Malis naboland (og det internasjonale samfunn) fordømmer statskuppet. Den Vest-Afrikanske økonomiske samarbeidsorganisasjonen CEDEAO har fremmet en konkret trussel: Hvis ikke kuppmakerne innen mandag morgen har gjeninsatt landets lovlige organer (president, nasjonalforsamling etc) samt konstitusjonen, vil de iverksette total isolasjon av Mali. All varhandel over grensen stoppes og Malis konto i den vestafrikanske fellesbanken (landene har felles valuta) stenges.
- Opprørerne i Nord har nå tatt de tre største byene nord for Nigerelva (Timbuktu, Kidal og Gao). De har altså full kontroll over størstedelen av det området de ønsker å gjøre til en selvstendig stat. Kun en liten del av befolkningen i dette området ønsker en selvstendig stat. Mer enn et folkelig opprør handler dette om islamister som vil kontrollere "sitt" område uten innblanding fra andre.
- Landets lovlig valgte president, Amadou Toumani Toure (populært kalt ATT) holder seg skjult ett eller annet sted i Mali. Han har latt seg intervjue av aviser og radiostasjoner og har uttrykt vilje til selv å trekke seg tilbake hvis det kan hjelpe landet ut av den krisen som er oppstått. Hans presidentperiode går ut i mai måned, og han er ikke kandidat ved presidentvalget som etter planen skal (eller skulle?) skje 29. april.
- Malis historie forteller om et land og et folk (sammensatt av mange etniske grupper) som har greid å løse konflikter og overvinne motsetninger gjennom forhandlinger. Det gir håp for denne situasjonen også. Men det er vanskelig å se for seg hvordan man skal klare å få til et kompromiss som innebærer at de lovlige organer gjeninnsettes samtidig som de som har misbrukt sin makt blir stilt for retten og hæren blir satt i stand til å nedkjempe opprøret i nord. Så vi venter i spenning på hva framtiden bringer.

Situasjonsbilde

Bildet viser vårt økumeniske frokostfellesskap i dag morges. Bildet er tatt med selvutløser av Åshild Jensen (Frikirken), foran til høyre på bildet. Videre rundt bordet ser vi Anne Lise Baltzersen (Frikirken), Frodre Brügger Sætre (NMS), Kjersti Gangstø (NLM), undertegnede og Torstein Baltzersen (Frikirken).

Bildet ble sendt til Stavanger Aftenblad. De hadde et intervju med Frode, som er visedirektør i vår lokale fellesorganisasjon for NMS og Frikirken. Intervjuet kan leses her.

Kjersti Gangstø arbeider i en landsby utenfor Bamako, men var på besøk hos Åshild da meldingen kom om at det beste var å holde seg i ro inntil videre.

Else er for tiden i Norge, på møter i NMS.

Studietur til Burkina

Misjonærkollega Frode Brügger Sætre og jeg (Helge) var sist uke på studietur til Burkina Faso. En misjonsorganisasjon med hovedsete i England (Fulani Ministries) driver der et omfattende misjonsarbeid blant fulanier. En kristne fulani med høyere utdanning (bl.a fra England) i teologi og økonomi, leder arbeidet.

Vi hadde hørt om lokale kristne fulanier med kall til å starte nye menigheter som fikk "kirkeplanteropplæring". Det ville vi se, og det fikk vi se. Men i tillegg oppdaget jeg en afrikansk variant av de skolene som kristne ildsjeler i Norge startet rundt 1900-tallet og som i dag går under navnet kristne folkehøgskoler! Det jeg så i Burkina Faso lignet veldig på en skole drevet etter de ideer som pioneren Asbjørn Knutsen hadde da han i 1893 startet Sagavoll kristne ungdomsskole (folkehøgskole i dag)!

Opplæringssenteret som vi fikk se, hadde en gruppe kirkeplantere til opplæring. I tillegg hadde de en gruppe ungdommer, der mesteparten kom fra nærliggende landsbyer. Disse bodde hjemme. Resten bodde i internat på skolen.

Ideen både for kirkeplanteropplæringen og "ungdomsskolen" var "ånd og hånd". Kirkeplanterne fikk lære seg et yrke de kunne leve av ("teltmakermisjon"), og ungdommene fra bygda likeså. Det ble undervist i butikkdrift (med et eksemplarisk landhandleri som læringsarena), skreddersøm. snekring og  sykkelreparasjon. Alle elevene fikk leseopplæring på sitt morsmål. Kristent fellesskap og kristen opplæring var en viktig del av helheten på opplæringssenteret.

Ikke alle ungdommene som deltok i undervisningen, var kristne. Noen ble kristne i løpet av skoleåret, som foregikk i den delen av året som er tørketid. (I regntiden må alle jobbe på åkrene sine!)

Tunet med internathytter rundt.

Ved spesielle kurs med mange deltakere: 4 ungdommer i hver hytte!

Opplæring i søm.

Snekkergruppens arbeid.

Leseopplæring på morsmål (to alternativ, fulani eller moso)

Landhandleri for lansbyen ved siden av, øvingsbutikk i opplæringen.

Alle har daglige plikter. Jenter henter vann!

Her skal det bli allaktivitetshus. (Mangler penger til å fullføre ....)

Fellesskap

Jeg (Else) skrev det på bloggen vår i høst og jeg skriver det igjen, styremøte i den misjonsorganisasjonen NMS er en del av i Mali, er ikke som andre styremøter!
Det jeg sitter igjen med etter flere dager med møter og samtaler med våre partnere fra Afrika er to sterke følelser: Det kristne fellesskapet og den oppriktig felles nøden vi har for å nå fulaniene med evangeliet.

Dessuten sitter jeg igjen med:
Opplevelsen av gode og viktige samtaler ved måltidene

Terje Bjørkås fra Frikirken i samtale med Zaura Galadima fra Nigeria

En verdifull kveldsstund sammen med misjonærene i Bamako

Kvinnefellesskap rundt matfatet

Morgenandakter med tydelig og utfordrende budskap

Sang og bevegelser hørte med til morgenandaktene

Og ikke minst den særiøse behandlingen av alle styresakene

 Helge la frem årsrapport fra bistandsprosjektet