Else skriver:
I helgen var jeg på min første jobbreise. Det er slik at NMS-misjonærene jeg har et overordnet ansvar for, bor i 3 byer; Bamako – hovedstaden, Sevare – byen vi bor i og Douentza – ca 160 km nordover herfra i retning Timbuktu. Nå ville jeg besøke misjonærene i Douentza og se hvordan de hadde det. Sjåfør hadde jeg bestilt (Helge) og han la villig i vei fredag ettermiddag i 15-tiden. Både vaktmann og hushjelp vinket oss av gårde og ønsket oss god tur nordover. Veien kjente vi fra da vi var og besøkte Sigurd julen 2006. Han var ettåring/sivilarbeider i nettopp Douentza skoleåret 2006/7.
Veien Sevare – Douentza er utgangspunktet asfaltert, men nå er det sånn her i Afrika at når det regner og hvis ikke dekket er godt nok, så graver regnet ut hull i asfalten. Farten må derfor avpasses etter disse hullene, men vi ankom Douentza i god tid før det ble mørkt og uten besvær fant vi den store eiendommen hvor familien Møgster og ettåring Jan Erik bor i hvert sitt hus og hvor gjestehuset og den norske skolen (DNS) ligger.
Et annet sted i byen bor lærer/rektor på DNS Lise. Hun hadde invitert oss på pizza fredag kveld sammen med språkstudent/misjonsprest Frode. Den ble inntatt på Lises innebygde veranda utenfor hennes koselige, lille hus. Det ble en riktig så trivelig og varm kveld. Luftfuktigheten var høy og gradene et par mer enn i Sevare, så det ble rikelig drikke og svette mens praten gikk om løst og fast.
Formålet mitt med turen var å bli kjent med misjonærene i Douentza. Og det var ikke vanskelig, så gjestfrie som alle var! Familien Møgster, utsendinger fra Frikirken, inviterte oss til deres faste lørdagsfrokost som består av amerikanske pannekaker med sirup, - mor i huset, Kathie, er nemlig amerikansk! Familien består ellers av far Kjell Magne og barna Jon Gabriel, Joseph, Ruben og Maria.
En omvisning på DNS hørte med på programmet lørdag formiddag. Det er en trivelig, liten skole som består av et mindre klasserom for det minste trinnet, et større rom med kjøkkenkrok og et bad med toalett. En rektor på en norsk skole i Mali har helt andre utfordringer enn i Norge. Jeg kan nevne noen av rektor Lises: Termitter som går løs på bokhyllene med de nylig ankommende lærebøkene og internettantennen i treet utenfor skolen som ikke tar inn signaler fordi grenene har vokst slik i sommer.
Men til tross for termitter som har inntatt skolebygningen og internett som ikke funker, har skoleåret for de foreløpig 3 norske barna startet opp. Inntrykket var at både elever og lærer trives med hverandre.
Et møte om organisering av ettåringstjenesten i Douentza kommende skoleår og et besøk og omvisning i Frodes nye hus, fikk vi også tid til før vi alle (for tiden 11 norske med store og små, men disse suppleres av to familier til i løpet av september) benket oss rundt middagsbordet på Møgsters innebygde veranda. Menyen bestod av et nydelig fat med diverse salat, hvitløkmarinert høne med erter og pommes frites og til dessert fruktsalat. Det var kokkene til Lise og Frode som stod for maten. Den ble laget til i huset til Lise og så kjørt og inntatt i Møgsters hus, så her var det skikkelig teamarbeid!!
Vi skulle gjerne ha inntatt også kaffen etter middagen sammen med misjonærene i Douentza, men det ble det ikke tid til denne gang. Vi måtte starte på hjemreisen for å nå til Sevare før det ble mørkt.
Veien Sevare – Douentza er utgangspunktet asfaltert, men nå er det sånn her i Afrika at når det regner og hvis ikke dekket er godt nok, så graver regnet ut hull i asfalten. Farten må derfor avpasses etter disse hullene, men vi ankom Douentza i god tid før det ble mørkt og uten besvær fant vi den store eiendommen hvor familien Møgster og ettåring Jan Erik bor i hvert sitt hus og hvor gjestehuset og den norske skolen (DNS) ligger.
Et annet sted i byen bor lærer/rektor på DNS Lise. Hun hadde invitert oss på pizza fredag kveld sammen med språkstudent/misjonsprest Frode. Den ble inntatt på Lises innebygde veranda utenfor hennes koselige, lille hus. Det ble en riktig så trivelig og varm kveld. Luftfuktigheten var høy og gradene et par mer enn i Sevare, så det ble rikelig drikke og svette mens praten gikk om løst og fast.
Formålet mitt med turen var å bli kjent med misjonærene i Douentza. Og det var ikke vanskelig, så gjestfrie som alle var! Familien Møgster, utsendinger fra Frikirken, inviterte oss til deres faste lørdagsfrokost som består av amerikanske pannekaker med sirup, - mor i huset, Kathie, er nemlig amerikansk! Familien består ellers av far Kjell Magne og barna Jon Gabriel, Joseph, Ruben og Maria.
En omvisning på DNS hørte med på programmet lørdag formiddag. Det er en trivelig, liten skole som består av et mindre klasserom for det minste trinnet, et større rom med kjøkkenkrok og et bad med toalett. En rektor på en norsk skole i Mali har helt andre utfordringer enn i Norge. Jeg kan nevne noen av rektor Lises: Termitter som går løs på bokhyllene med de nylig ankommende lærebøkene og internettantennen i treet utenfor skolen som ikke tar inn signaler fordi grenene har vokst slik i sommer.
Men til tross for termitter som har inntatt skolebygningen og internett som ikke funker, har skoleåret for de foreløpig 3 norske barna startet opp. Inntrykket var at både elever og lærer trives med hverandre.
Et møte om organisering av ettåringstjenesten i Douentza kommende skoleår og et besøk og omvisning i Frodes nye hus, fikk vi også tid til før vi alle (for tiden 11 norske med store og små, men disse suppleres av to familier til i løpet av september) benket oss rundt middagsbordet på Møgsters innebygde veranda. Menyen bestod av et nydelig fat med diverse salat, hvitløkmarinert høne med erter og pommes frites og til dessert fruktsalat. Det var kokkene til Lise og Frode som stod for maten. Den ble laget til i huset til Lise og så kjørt og inntatt i Møgsters hus, så her var det skikkelig teamarbeid!!
Vi skulle gjerne ha inntatt også kaffen etter middagen sammen med misjonærene i Douentza, men det ble det ikke tid til denne gang. Vi måtte starte på hjemreisen for å nå til Sevare før det ble mørkt.
Gøy å se bilder av hvordan ting har forandret seg på tomta!
SvarSlett