De første 10 timene med fulani er tilbakelagt. Vår lokaleorganisasjon har dette året tatt i bruk et nytt språkopplæringsopplegg. Vi har en språkhjelper som er sammen med oss, men det er vi som studenter som legger opp timene.
Det er NMS-misjonær Frode Brügger Sætre som er ansvarlig for sp råkopplæringen. Han lærte opp de to lokale språkhjelperne ved å la dem få prøve seg som elever (se bildet). Og Frode brukte da naturligvis sitt eget språk, som er nordhordalansk. Så hvis det skulle komme en stril som gikk rundt i gatene her og spurte ”Kor e høno”, og han fikk til svar fra en forbipasserende fulaner at ”dar e ho”, - ja, så er det nok N’gada eller Bokum han har truffet.
Metoden for språkopplæringen bygger på den idé at språket skal utforskes, ikke læres på tradisjonelt vis med forklaring av grammatikk osv. Den første tiden skal vi bare lytte og prøve å huske ord. Språkhjelperen sier f.eks et ord (”cofal”), og vi skal peke på rett bilde (høne) eller rett ting. Etter hvert skal vi lære å snakke selv og lage historier ut fra bilder. Vi bruker digital diktafon og tar opp riktig uttale av ord og setninger for å lytte og øve på dette.
Språkopplæringsopplegget er beskrevet i en stor manual med relativt detaljert beskrivelse av hver fase i opplæringen. Arbeidsdelingen her i huset er blitt slik at det er Helge som setter opp plan for timene. (Lurer på hvorfor det ble slik …) Men i to uker framover nå blir det ikke noe språklæring, for da er det innføringskurs og misjonærmøter. Derfor sa vi ”jam rentin en” da vi skilte lag med språkhjelper N’gada etter sist språklæringstime og ikke ”Alla hollu en janngo”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar