Livet i okkupert område

Sannheten er det første som går tapt i en krig, sies det. Det er ofte vanskelig å skille oppdiktede rykter fra sannferdige observasjoner. Vi hører en del om hva som skjer nord for frontlinjen, og her er noe av det vi har fanget opp:

* Befolkningen i Douentza har vært uten strøm lenge. Okkupantene har tilbudt befolkningen å sette i stand aggregatet som forsyner byen med strøm og levere strøm gratis. Befolkningen har takket nei. De vil ikke ha gratis strøm fra fienden, og de som kan reparere aggregatet, har fjernet deler og på den måten gjort det umulig å bruke aggregatet uten å få deler tilsendt sørfra. Flere kilder bekrefter dette.

* Mange av de utenlandske soldatene i okkupasjonshæren virker som om de er lite bevisste muslimer. De er blitt observert ute på markene, borte fra sine ledere, og da gjennomfører de ikke de pålagte bønneritualene i løpet av en dag. Det sies for øvrig at de tjener godt, 4-6 ganger mer enn en folkeskolelærer. Og pengene til lønn kommer fra Midt-Østen et sted, ifølge våre kilder, - som på akkurat dette området nok ikke kan sies å være 100 % sikre.

* Det dukker opp rykter om at okkupantene nekter kvinner å gå ute, - også for å høste hirseåkrene. Det er i så fall ille, men det aller verste er at ryktet forteller at kvinner som ikke respekterer dette forbudet, blir voldtatt. Vi får håpe at dette ikke er sant.

* I Douentza ga den den militære sjefen i okkupant-hæren i forrige uke ordre om at et kulturminne av stor betydning for dogon-folket (det utsmykkede «møtelokalet» uten vegger, men med stråtak plassert på pilarer) skulle rives, og det ble gjort. Et par dager etter døde den relativt unge, utenlandske militære sjefen på sykehuset i byen. Dette er bekreftet av 3 uavhengige kilder. Gjett hva dogon-folket tenker ….

(Innlegget er skrevet av Helge, som er i Bamako ca 750 km fra frontlinjen til det okkuperte området.)