Helge har altså vært på tur og undervist. Med tolk. Kunnskapene i fulani er fortsatt ganske begrenset. Det gjør ikke så mye i det daglige, for i de fleste av Helges oppgaver er det fransk som er språket.
Undervisningen handlet om å vise at diakoni var noe sentralt hos de første kristne. Diakonene (menn og kvinner) gjorde et viktig arbeid. I små menigheter som våre bør alle være diakoner på den måten at alle tenker på hva som er til det beste for de andre. Alle må bidra til å hjelpe hverandre.
En praktisk øvelse inngikk som en del av undervisning. Menigheten skulle fordele en sum lekepenger på en slik måte at man tenkte på hvem som hadde behov for hjelp. Dette gikk greit, for vi snakker om små menigheter her. Det ene stedet var det 6 deltaker, det andre stedet var de 8.
Deltakerne tenkte naturligvis på de 4 familiene som ikke var tilstede ved undervisningen, i tillegg til dem som faktisk var tilstede i samtalen om fordeling. Og på slutten av undervisningsøkten viste det seg at øvelsen var mer enn en øvelse. Vi hadde noen sekker hirse til disposisjon, og disse ble delt etter den fordelingsnøkkelen deltakerne hadde satt opp, uten å vite at det handlet om noe annet enn en lek.
Dette fungerte meget godt det ene stedet, og nesten godt det andre, for der måtte de til med en justering når det gjaldt det som ble gitt til en av de familiene som ikke var tilstede under undervisningen. Heldigvis ordnet det seg greit, med litt megler-innsats fra vår misjonær Antoine på stedet.
 |
| Misjonær Samuel forbereder seg til undervisning, Misjonær Antoine i bakgrunnen. |
 |
| Rommet som ble brukt er det som skal bli til kirkerom. |
 |
| Den andre menigheten har tilgang til en god møtesal der undervisningen ble holdt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar