Misjon i Mali er ikke satt på vent!

På vår tidligere omtalte reise til Moptiregionen forrige uke, fikk vi bekreftet det vi har formidlet hele det siste halve året til folk i Norge: Misjonsarbeidet i Mali fortsetter!

Radioprogrammer blir produsert av de lokale etter en plan utarbeidet av misjonær Frode og under veiledning av ham. I Bibeloversetterteamet jobber de nå med oversettelse av 1.Samuelsbok. Til det benyttes en programvare hvor teamet kan sitte på forskjellige steder og jobbe samtidig med samme tekst. Det betyr at to kan sitte i Sevare og en misjonær i nabolandet Burkina Faso eller Norge. Og de jobber sammen om å oversette GT til maasinafulani!

Evangeliseringsarbeidet og menighetsarbeidet er det arbeidet som har lidd mest på grunn av misjonærenes fravær, men de lokale kristne er opptatt av at det skal ikke stoppe opp. De har derfor fordelt arbeidet mellom seg når det gjelder ansvaret for gudstjenester, og de står i nært samarbeid med misjonær Samuel. De har også laget en plan for besøk av evangeliseringskontakter. Men det er få å fordele ansvaret på, og flere av dem er i faste jobber, så det har blitt mye på enkelte av dem og vanskelig å rekke over.

Når det gjelder det store bistandsprosjektet, har det etter en pause i april og mai med omlegging av aktivitetene til nye områder, vært i full aktivitet siden. Hovedfokuset er nå kvinners rettigheter med kampen mot omskjæring som hovedaktivitet. Dette arbeidet ledes av den lokale prosjektkoordinatoren under veiledning og tett samarbeid med misjonær Helge.

"Dere har ikke forlatt oss", var en uttalelse vi møtte flere ganger i løpet av turen nordover. Flere bistandsorganisasjoner har i denne perioden forlatt Mali og lagt ned arbeidet i Moptiregionen, men takket være vår lokale stab og misjonærer som har stått i tett kontakt med disse, har arbeidet vårt fortsatt. Det legges merke til både lokalt i Sevare, men også regionalt i Mopti og til og med sentralt i Bamako! Vi var nemlig innom det nasjonale kontoret for koordinering av kampen mot omskjæring av jenter nylig, og de var godt orientert om oss og meget takknemlige for arbeidet vår organisasjon gjør.

Det er viktig at vi som misjonsorganisasjon gir fortsatt støtte til en lokalbefolkning som til de grader lider under forhold de ikke selv har muligheter til å råde over.

Og når alt dette er sagt, så må det selvsagt også tas med at arbeidet vårt er betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. Misjonærtallet er nesten halvert i forhold til hva det kunne vært hvis situasjonen var normal i Mali, og arbeidet hemmes av at ingen misjonærer kan bo i Moptiregionen. Men redusert innsats er ikke det samme som at arbeidet står på vent! Her er det full mobilisering med de ressursene vi har, og de er slett ikke små når vi tar med det hele, de lokale inkludert.

(Innlegget er skrevet av Else, som for tiden er i Norge på tjenestereise)