Tredagers misjonsreise

Vi er nå tilbake i Bamako etter en tredagers tur til Sevare for å oppmuntre menigheten der. (Når vi skriver det på den måten, så blir det liksom litt svung over det, ikke sant? Minner om Paulus ....)

I alle fall, vi hadde noen flotte dager i Sevare. Det begynte riktignok ikke så godt, for det ble et trist møte med huset vårt. Det har regnet så mye i Sevare at fuktighet hadde kømmet gjennom taket (som er et flatt og av betong), og kombinert med alt støvet ble huset et godt sted for muggsopp. Men altså ikke et godt sted for oss.

Resten av historien er bare solskinn (også bokstavelig). Vi skal fortelle mer i innlegg som kommer etter hvert. Vi fikk besøkt de fire sentrale familiene i menigheten, og vi fikk snakket med mange fler. Vi fikk pakket ned vårt eget hus og gjort klart for flyttebilen (som er underveis til Bamako nå), og Else fikk ordnet med bagasjen for de familiene som reiste hjem brått pga evakueringen i november. Helge fikk dessuten gjort både avklaringer og avtaler når det gjelder det diakonale arbeidet.

Så langt vi kunne observere, rådet det optimisme blant folk. Et eksempel: På hotellet hvor vi bodde (vårt eget gjestehus er stappfullt av utstyr fra hus som er tømt, så der kunne vi ikke bo), hadde eieren satt igang utvidelsesarbeid. - Må benytte den stille perioden nå før turisttrafikken tar seg opp igjen, var hans resonnement.

Likevel, det er som redaktøren av bladet "MaliNytt" så klokelig sier det (... hvem er nå den redaktøren?), landets problemer er på ingen måte løst ennå. Nordområdene er okkupert, og en motoffensiv er forventet. Vi trenger fortsatt forbønn, men ikke glem å takke for lyspunktene: Menigeheten samles, studio produserer radioprogrammer, oversettelsen av GT går stødig framover og det store utviklingsprosjektet PDRM fungerer godt.