Politikontrollene
langs veiene øker også i denne tiden. I forrige uke ble jeg stoppet uten noen spesiell grunn og
måtte bruke mye tid for å prate meg ut av situasjonen uten å betale noe. For betale
gjør vi ikke.
Også i går ble
jeg stoppet på vei hjem midt på dagen. Politimannen innledet med vanlig
høflighet. «Ca va?», og jeg kunne bekrefte at det gikk riktig så bra.
– For meg går
det ikke i det hele tatt, sa politimannen.
- Ja, det
skjønner jeg, sa jeg. I morgen er det fest, og det er ingen billig affære.
Dermed gikk
politimannen rett på sak, han prøvde ikke å late som om jeg hadde gjort noe
feil som fortjente en bot. Han var ærlig nok til å si han trengte penger.
Vi kom i
prat, jeg sier jeg er kristen og ikke feirer sauefesten. Han spør om hva jeg heter, og jeg svarer med fulani-navnet.
- Jeg er
også fulani, sier politimannen. Dermed slår jeg over til fulani. Men
mannen er oppvokst i Bamako og kunne mindre enn «seeda seeda» (litt) fulani.
Barn i storbyene snakker bamabara i gatene, og foreldrenes morsmål blir borte.
Dermed ble
fulani-politimannen litt flau over at han ikke kunne svare på de enkle
spørsmålene jeg stilte. Han var rask til å si takk for nå og god tur videre. Og
ikke noe mer snakk om penger.
(Lagt ut på bloggen av Helge)
(Lagt ut på bloggen av Helge)
Hei!
SvarSlettVi var lærerfamilien i Sevare i 2003/04, (familien Vadseth) og er utrolig glad for at jeg har kommet over bloggen deres! Det er vanskelig å lese om hva som skjer i Mali for tiden, men vi tenker mye på situasjonen og ber for at ting skal roe seg og ikke minst for at evangeliseringen skal kunne fortsette, på tross av uroligheter.
Hilsen Kamilla Olin Vadseth
Takk for hygelig hilsen. Samuel og Dorcas kjenner dere antagelig, de er fortsatt med. Og Anne Lise og Torstein, naturligvis.
SlettHilsen Helge.
Kul historie! Moro at "nasaren" kunne mer fulani enn han... Ikke rart han ble flau.
SvarSlett